Uflink. Besøk. Døblin.

Har ikke vært så flink til å oppdatere i det siste, merker jeg. Uflink. I tiden som har gått fra forrige gang har jeg hatt besøk av mor, bestemor, Linda (søsteren min) og mannen som er gift med min mor, men som ikke er min far, Øystein. Synes "stefar" er et rart ord å bruke når faren min faktisk lever.

For tre helger siden var de her, akkurat på midten av oppholdet mitt. Syv uker inn, syv uker ut. Hvor langt kan du gå inn i en skog? Til midten, og så går du ut igjen. Eller, begynnelsen er slutten på begynnelsen. Uansett; det var veldig hyggelig med besøk, selv om jeg skal innrømme at jeg var litt sliten den søndagen de dro hjem igjen. Jeg viste dem byen, hvor jeg har gått på språkskole og hvor jeg bor. Tok dem også med til senteret med slakterbutikken der jeg jobber. De fikk se hvor jeg jobber, og jeg tror da de syns det var fint der. Så dro vi til Blarney Castle (igjen for meg, men det gjorde ikke noe), og jeg kysset denne gangen den berømte steinen. Tror ikke steinen virket, for jeg har snakket mindre siden da.

Forrige helg var jeg i Dublin, altså ikke helga som ble avsluttet da mandagen i dag startet. Jeg dro alene. Marthe og Silje skulle også egentlig dra, men det ble ikke noe av likevel. Jeg sto på mitt og ville dra uansett. Dro lørdag morgen med syv-bussen oppover til Dublin. Turen tok fire timer - takker saligheten for at det var stoppepause midtveis. Ankom Dublin i ellevetida og satte meg på taket på en turistbuss og passasjererte rundt i byen og gjorde meg litt kjent fra todekkernivå. Gikk av og gikk på igjen. Billetten gjaldt i to dager. Gikk av ved Guinnes Storehouse og tuslet rundt der inne og fikk med meg litt av historia til Guinnes. Senere dro jeg til Jameson-destilleriet. Kjøpte meg ei bittelita flaske Jameson som blir en hellig souvenir.

Dublin er en fin by. Stor også. Den størte byen jeg noen gang har satt min fot i. På toppen av Guinness storehouse fikk jeg se den spektakulære utsikten som folk prater om. De tvar smekkfullt av folk og å komme seg fra vindu til vindu var vanskelig. Utsikt over byen i alle retninger. Byen strakte seg helt ut i horisonten, noe jeg undres over enda. Så jeg rett? På kvelden gikk jeg rundt og tok bilder. Tok 346 bilder. Dårlige og noen gode, tror jeg. I og med at jeg tok 346 bilder, har jeg regnet ut at jeg brukte over 3460 sekunder totalt med fotografering. Det eldgamle digitalkameraet mitt som har vart siden tidlig ungdomsskolealder (høres nesten ut som steinalder, bronsealder, middelalder...) bruker i gjennomsnitt 10 sekunder fra det tar bildet til det har restituert seg og er klar for å ta et nytt bilde. Forbanna ræl.

Jeg sov på hostel. Generator Hostel har hostel i Dublin, London, København og Berlin. Jeg sov på et rom sammen med 5 andre personer. Jeg vet ikke hvem de var. Det ble iallfall billig. 20 euro for en natt. Fra 16 til 20 euro er normat. 16 euro om det er åttemannsrom. Sov i den mest behagelige senga jeg har sovet i i Irland. Lang nok seng og lang nok dyne. Ikke noe som stakk utenfor og hang.

Den påfølgende dagen hadde jeg planlagt ei lita rute jeg skulle følge for å få mest ut av timene fram til tre-bussen hjem. Var mye jeg skulle kjøpt, men tenkte koffertplass hjem igjen. Dyrt med overvekt. Jeg kjøpte sushi som jeg satt og spiste på bussen. Satte nesten sushien i halsen da jeg så at jeg hadde klart å gå på riktig buss i motsatt retning. Havnet på Dublin flyplass, så fikk jeg da jammen sett det og. Bussjåføren var hyggelig og snakket med sjefen sin som ordnet en billett til meg som gjaldt for turen hjem, i og med at jeg da hadde brukt returbilletten min på å komme meg til flyplassen. De var snille og gjorde billetten min gyldig for tur hjem. Sammenlagt tok turen min hjem seks timer. Hjalp til at jeg ble nesten ferdig med boka mi og er nå ferdig. Ny bok innkjøpt, David Nicholls jepp, tror jeg har blitt fan) med The Understudy.

                               FOTOGRAFEN FIKK IKKE MED SEG DARTH MAUL.

Eller har jeg hatt ei uke med seks arbeidsdager. Begynte i dag på ny uke med seks arbeidsdager. Skylder en dag fra jeg hadde besøk, også skal jeg jobbe inn en dag for den siste uka mi her, så jeg kan ta helga på torsdag etter jobb. Tid til pakking og diverse "glemte" ting under oppholdet. Så orker jeg ikke skrive mer i dag. Kan komme med en oppdatering ganske snart som inneholder forskjellige bilder.

Her prøver jeg forresten en slags renseteknikk. Fisker. Spiser. Beina mine. Samme type fisker som du ser sitter på haier, for eksempel, bare mindre.

Ny jobb og hurlingfinale

Litt for lenge siden jeg har skrevet noe nå, men det som altså har skjedd siden sist er at jeg har fått meg ny arbeidsplass. Det å ikke skrive bedriftnavnet kom til nytte. I korte trekk trivdes jeg ikke og fikk derfor ny arbeidsplass fordi "you should not be working in the same company for ten more weeks if you are unhappy, that's why we have found you a new company and your interview is tomorrow." Utover det kan jeg si at den nye arbeidsplassen min virkelig er super! Her jobber jeg også helg av og til, men så lenge trivselen er god har det lite å si. Helg får jeg dessuten midt i uka istedet.

Denne søndagen som var gikk jeg på hurlingfinalen mellom Carrigtwohill og CIT. Carrigtwohill vant 15-14 (0:15-1:11). Hurling er altså nasjonalsporten i Irland og er en sport som har eksistert i sin form i over 3000 år. Denne sporten er det lagspillet som er tenkt å være det raskete lagspillet i verden. Alle spillerne er utstyrt med en "hurley", som er kølla (79-100 cm). Ballen kalles sliothar (110-120 g) og minner om ballen de bruker i amerikansk baseball (som for øvrig er en kjedelig sport). Hjelm ble innført i januar 2010 som obligatorisk utstyr i alle aldersklasser grunnet stor fare for å få klasket kølle og ball i ansiktet. Kan være en tøff kontaktssport til tider med skikkelige blåmerker og knall og fall. Her nytter det ikke å kaste seg ned som ei skremt geit og ligge og vri seg på bakken som en eller annen fotballspiller (snakker om fotball med rund sparke-ball nå) vanligvis gjør for å tiltrekke seg dommerens oppmerksomhet, for så å reise seg opp og løpe videre som om ingenting har skjedd når dommeren har avgjort sin mening. Selvsagt finnes det unntak, men de er vanskelige å forfalske.

l

Banen de spiller på er mellom 137 og 145 meter lang og 80-90 meter bred. Samme bane brukes i Gaelic Football (rugby), derfor kalles irene fotball for soccer, i likhet med amerikanerne. Spillet spilles i omganger på 35 minutter. 70 minutter totalt, og det tror jeg er mer enn nok, for det er ikke uvanlig for en spiller å sprinte hele veien fra det ene målet til det andre, side om side med motspilleren.

Morsom sport å se på. Mye som skjer, men jeg hadde trodd det skulle være mer liv rundt hurlingfinalen som samtidig er nasjonalsporten. Er vel som baseball da.

Bildene som er lagt ved er mine egne bilder fra kampen.

Da jeg kom hjem lagde jeg middag til Marthe og Roberta (den italienske jenta). Svinestek med ovnsstekte potetbåter, gulrøtter og hjemmelaga peppersaus.

Om litt over en uke kommer mor, stefar, søster og bestemor. Jeg sa de ikke trengte å komme, men de insisterte for de hadde ferie å ta igjen likevel.