Ny jobb og hurlingfinale

Litt for lenge siden jeg har skrevet noe nå, men det som altså har skjedd siden sist er at jeg har fått meg ny arbeidsplass. Det å ikke skrive bedriftnavnet kom til nytte. I korte trekk trivdes jeg ikke og fikk derfor ny arbeidsplass fordi "you should not be working in the same company for ten more weeks if you are unhappy, that's why we have found you a new company and your interview is tomorrow." Utover det kan jeg si at den nye arbeidsplassen min virkelig er super! Her jobber jeg også helg av og til, men så lenge trivselen er god har det lite å si. Helg får jeg dessuten midt i uka istedet.

Denne søndagen som var gikk jeg på hurlingfinalen mellom Carrigtwohill og CIT. Carrigtwohill vant 15-14 (0:15-1:11). Hurling er altså nasjonalsporten i Irland og er en sport som har eksistert i sin form i over 3000 år. Denne sporten er det lagspillet som er tenkt å være det raskete lagspillet i verden. Alle spillerne er utstyrt med en "hurley", som er kølla (79-100 cm). Ballen kalles sliothar (110-120 g) og minner om ballen de bruker i amerikansk baseball (som for øvrig er en kjedelig sport). Hjelm ble innført i januar 2010 som obligatorisk utstyr i alle aldersklasser grunnet stor fare for å få klasket kølle og ball i ansiktet. Kan være en tøff kontaktssport til tider med skikkelige blåmerker og knall og fall. Her nytter det ikke å kaste seg ned som ei skremt geit og ligge og vri seg på bakken som en eller annen fotballspiller (snakker om fotball med rund sparke-ball nå) vanligvis gjør for å tiltrekke seg dommerens oppmerksomhet, for så å reise seg opp og løpe videre som om ingenting har skjedd når dommeren har avgjort sin mening. Selvsagt finnes det unntak, men de er vanskelige å forfalske.

l

Banen de spiller på er mellom 137 og 145 meter lang og 80-90 meter bred. Samme bane brukes i Gaelic Football (rugby), derfor kalles irene fotball for soccer, i likhet med amerikanerne. Spillet spilles i omganger på 35 minutter. 70 minutter totalt, og det tror jeg er mer enn nok, for det er ikke uvanlig for en spiller å sprinte hele veien fra det ene målet til det andre, side om side med motspilleren.

Morsom sport å se på. Mye som skjer, men jeg hadde trodd det skulle være mer liv rundt hurlingfinalen som samtidig er nasjonalsporten. Er vel som baseball da.

Bildene som er lagt ved er mine egne bilder fra kampen.

Da jeg kom hjem lagde jeg middag til Marthe og Roberta (den italienske jenta). Svinestek med ovnsstekte potetbåter, gulrøtter og hjemmelaga peppersaus.

Om litt over en uke kommer mor, stefar, søster og bestemor. Jeg sa de ikke trengte å komme, men de insisterte for de hadde ferie å ta igjen likevel.